Helse og velferd

KORT PRESENATASJON AV KOMMUNEOMRÅDET 
Kommuneområdet Helse og velferd felles består av  

• Kommunalsjef
• Rådgiver
• Kommuneoverlege
• Forvaltningskontor 

I tillegg har fellesområdet ansvar for utgifter til Aspekt Hustadvika AS (kjøp av arbeidstilbud til personer med funksjonsnedsettelser og medfinansiering av VTA (varig tilrettelagt arbeid).  

Enhet for integrering lå under helse og velferd fram til midten av 2025. Da ble enheten samorganisert med voksenopplæringen og overført til kommuneområdet oppvekst. 

Kommunalsjef for helse og velferd har ansvaret for flere økonomiske områder/enheter, de er:  

Forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet 

• Helse og rehabilitering
• Mestring
• Hjemmetjenesten
• Fengselshelsetjenesten
• Legetjenesten  

Bo og habilitering 

• Eide
• Elnesvågen øst
• Elnesvågen vest 

Heldøgns omsorg 

• Kjøkkentjenesten
• Eide sykehjem
• Bøtunet omsorgssenter
• Fræna sjukeheim og omsorgssenter
• Auretunet og Lundhaugen omsorgssentre 

NAV Hustadvika  

MÅLOPPNÅELSE 

I 2025 har kommunen arbeidet målrettet med utvikling av helse- og velferdstjenestene i tråd med vedtatte prinsipper og nye tjenestebeskrivelser. Implementeringen av tjenestebeskrivelsene er igangsatt og danner et felles grunnlag for kvalitet, arbeidsmetodikk, prioriteringer og mer likeverdige tjenester på tvers av enhetene. 

Det er jobbet systematisk med aldersvennlig samfunnsutvikling gjennom deltakelse på faglige arenaer, fortløpende kompetansebygging og integrering av prinsippene i kommunens planverk. «Hjemmet som førstevalg» har vært et gjennomgående fokus i tjenestene, med økt vekt på forebygging, mestring og lavterskeltilbud. Arbeidet for å forebygge utenforskap er styrket, med særlig innsats rettet mot flyktninger, sosial og økonomisk trygghet, arbeid og aktivitet, samt vurdering av innføring av FACT-tilbud for voksne. 

Tverrfaglig samarbeid og tjenesteutvikling har stått sentralt, blant annet gjennom omorganiseringen høsten 2025, etablering av forsterket helseteam og tettere samarbeid mellom de nye enhetene. Omorganiseringen skal bidra til en mer kalibrert tjenesteproduksjon, der like behov møtes med mer like rammer og praksis innenfor de tildelte økonomiske rammene. Dette legger grunnlag for mer helhetlige tjenester, bedre ressursutnyttelse og et mer robust fundament for videre utvikling. 

Forvaltningskontoret har vært en sentral aktør i dette arbeidet og har bidratt til å utvikle mer helhetlige og likeverdige tjenester. Enheten har hatt en mer stabil bemanning gjennom året, samtidig som rekrutteringsarbeidet fortsatt pågår. Kontoret har arbeidet systematisk med implementering av de nye tjenestebeskrivelsene, noe som har gitt mer presise vedtak, bedre kvalitet i saksbehandlingen og styrket likebehandling. Det er jobbet aktivt for å overholde saksbehandlingsfrister, gjennomføre grundige kartlegginger og forbedre kommunikasjonen med søkere og pårørende. 

Videre har forvaltningskontoret utviklet samarbeidet med interne og eksterne aktører, og prioritert god pasientflyt og helhetlige forløp på tvers av tjenesteområdene. Antallet overliggere er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år, noe som viser bedre samhandling, raskere avklaringsprosesser og mer målrettet ressursbruk. Gjennom dette arbeidet har kontoret styrket prinsippet om «hjemmet som førstevalg», sikret bedre samsvar mellom behov og tiltak og lagt et godt grunnlag for videre forbedring av kvalitet, forutsigbarhet og bærekraft i tildelingen av helse- og omsorgstjenester. 

Kompetanseutvikling, rekruttering og tillitsbasert ledelse har hatt høy prioritet i hele kommuneområdet. Omorganiseringen har krevd målrettet lederoppfølging, og det er igangsatt systematisk lederopplæring for å støtte utviklingen av en moderne, tillitsbasert og bærekraftig tjenesteorganisasjon. Samtidig har kommuneområdet ønsket å bidra til videreutvikling av samarbeidet for økt frivillighetsarbeid, som et viktig supplement til de kommunale tjenestene. 

Planlagte tiltak og status:  

1. Etablere Tørn-prosjektet i alle enheter – i gang i Heldøgns omsorg + hjemmetjenesten
2. Revidere helse- og velferdsplanen – i gang
3. Arbeide for at Hustadvika kommune blir en demensvennlig kommune – i gang
4. Iverksette felles tjenestebeskrivelser med Kristiansund og Romsdalskommunene – gjennomført
5. Pasientflyt – i gang
6. Bedre kartlegging – pågår, og jobbes med kontinuerlig
7. Redusere antall klagesaker - jobbes med kontinuerlig, ganske likt med 2024
8. Holde saksbehandlingsfrist - Rutinene for utsending av forvaltningsbrev er forbedret. Det er tydelig framgang, men arbeidet er ennå ikke fullt ut ferdigstilt
9. Helse- og mestringsteknologi skal alltid vurderes først – i gang 
10. Undervisning til koordinatorer - har laget undervisningsopplegg, gjennomført en opplæring, og har konkret plan for flere
11. Forventningsavklaring internt – i gang
12. Kommunale boliger – i gang
13. Saksbehandling rus og psykiatri – ikke starter grunnet bemanningssituasjon 
14. Enklere kontakt og kommunikasjon med FVK – i gang 

TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV

• Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene. 
  Tjenestene våre holder gjennomgående god kvalitet, og det arbeides kontinuerlig med forbedring og utvikling. Kvalitetsarbeid er en pågående prosess, og vi blir aldri helt ferdige – nye behov og endrede rammevilkår gjør at tjenestene må utvikles fortløpende. I løpet av året har vi styrket kvaliteten gjennom deltakelse i flere interkommunale samarbeid og prosjekter, blant annet arbeidet med felles tjenestebeskrivelser og ulike faglige samarbeidsgrupper, som innen forvaltningsområdet. Alle enhetene arbeider systematisk hver dag for å levere gode og forsvarlige tjenester, til tross for et økende press fra mer komplekse pasientforløp og høyere forventninger fra innbyggere, samarbeidspartnere og andre aktører. Dette kontinuerlige forbedringsarbeidet bidrar til et helhetlig, faglig robust og framtidsrettet tjenestetilbud. 
   
• Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer. 
  Kommunen har ikke systematiske eller strukturerte brukerundersøkelser på området i 2025, men erfaringer fra dialog med innbyggere og henvendelser til tjenestene gir likevel noen tydelige inntrykk. Som i resten av landet merker vi et økende press på helse- og velferdstjenestene, forsterket av stramme økonomiske rammer og stor spennvidde i tjenestebehov. Dette skaper tidvis et økt gap mellom forventninger og det mulighetsrommet tjenestene faktisk har. I slike perioder ser vi en liten økning i antall klagesaker som oversendes Statsforvalteren.    
  
  Samtidig mottar vi også mange positive tilbakemeldinger. Både hjemmetjeneste og institusjonstjenester blir jevnlig omtalt i rosende ordelag, også i dødsannonser og andre personlige     hilsener fra pårørende. Dette viser at kvaliteten oppleves som god for mange, og at ansatte leverer omsorg og støtte med høy faglighet og varme – også i krevende situasjoner. 
   
• Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger. 
  Det er ikke registrert vesentlige avvik fra krav eller forventninger i 2025. Samtidig opplever vi, som mange andre kommuner, at det kan oppstå misnøye når innbyggere ikke får innvilget tjenester i tråd med egne ønsker, også i saker der Statsforvalteren konkluderer med at kommunens vurderinger er i samsvar med regelverket. I slike situasjoner kan enkelte søke andre kanaler for å uttrykke frustrasjon, noe som må forventes i en presset tjenestesektor og et åpent samfunn. 
  
  Kommunen bruker Compilo som system for avviksregistrering. De fleste meldingene gjelder utfordrende eller utagerende situasjoner i tjenestene, noe som er naturlig innen flere av våre fagområder. Disse hendelsene følges tett opp og brukes aktivt i forbedringsarbeidet, både for å styrke kvaliteten på tjenestene og for å sikre at ansatte har trygge og gode arbeidsforhold. Avvik forstås som en kilde til læring, og bidrar til kontinuerlig utvikling av tjenestene. 

KAPASITET OG ETTERSPØRSEL

• Endringer i behov, volum eller press i tjenestene. 
  Kommunen opplever økende press på flere områder innen helse- og velferdstjenestene. Behovet for tilrettelagte tilbud til personer med demens har økt markant. Dette har ført til at rehabiliteringsavdelingen er bygget ned og omgjort for å møte det økende behovet for demenstilpassede tjenester. Samtidig er presset på hjemmetjenesten betydelig. For å sikre forsvarlig drift må kapasiteten styrkes med nye roder, noe som i turnusdrift innebærer en samlet økning i årsverk både på dag- og kveldstid. 
  
  Det er også en tydelig økning i etterspørselen etter individrettede tjenester, særlig fra yngre brukere som søker omfattende bistand i hjemmet, ofte i form av BPA. Slike rettighetsbaserte tjenester gir enkeltbrukere gode muligheter for selvstendighet, men utfordrer samtidig bærekraften i fellesskapets ressurser. Statsforvalterens føringer i disse sakene kan i enkelte tilfeller være krevende å håndtere innenfor de økonomiske rammene kommunene tildeles. 
  
  Videre ser vi et økende press og høyere forventninger til avlastningstjenester for barn. Sammenlignet med mange kommuner vi naturlig sammenligner oss med, opplever vi at behovet og forventningsnivået ligger noe høyere hos oss. Dette gir et ekstra press på tjenesten og gjør planlegging og ressursfordeling mer krevende, samtidig som det understreker viktigheten av et godt avlastningstilbud for å støtte familier med store omsorgsoppgaver.
  
  Samlet sett innebærer disse utviklingstrekkene et betydelig volum- og ressursmessig press, som utfordrer både kapasitet, økonomi og bærekraften i tjenestetilbudet framover. 
   
• Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter. 
  Det er flere kapasitetsutfordringer som går på tvers av enhetene. Avlastningstjenestene ligger til oppvekstområdet, noe som er hensiktsmessig og gir god sammenheng med barnets helhetlige tilbud. Behovene innen avlastning henger tett sammen med tilbud og kapasitet i skole og SFO, og vi ser et tydelig forventningspress fra både innbyggere og samarbeidspartnere. Premissleverandører i tjenestesystemet bidrar også til å forsterke dette presset, noe som kan gjøre forventningsstyring krevende. 
  
  Videre opplever vi kapasitetsutfordringer knyttet til vedlikehold og oppfølging av bygningsmassen. Tjenestene er spredt på mange lokasjoner, og dette gir utfordringer når det gjelder tilrettelegging, tekniske oppgraderinger og løpende drift. Samarbeidet med eiendomsområdet er godt, men begrensede ressurser gjør at nødvendige tiltak må prioriteres strengt, og ikke alltid kan gjennomføres så raskt som ønskelig. 
  
  Disse forholdene illustrerer at den samlede kapasiteten påvirkes av strukturelle og tverrfaglige forhold, og at det kreves tett samarbeid og god koordinering for å sikre at tjenestene samlet sett møter innbyggernes behov på en forsvarlig og bærekraftig måte. 

PERSONELL OG KOMPETANSE

• Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse. 
  Kommunen står overfor økende bemannings- og kompetanseutfordringer. Vi har mange ufaglærte, og selv om det er lagt godt til rette for fagutdanning, er deltakelsen lav. Dette gjør det nødvendig å vurdere nye tiltak for å sikre riktig kompetanse framover. 
  
  Rekruttering til turnus er krevende, særlig i mer urbane områder, og mange søker seg mellom tjenester. Hjemmetjenesten har rekruttert godt, men natt-tjenesten er fortsatt spesielt utfordrende. Samlet sett forventes disse utfordringene å øke i årene som kommer, og det blir viktig å styrke fagmiljøene og sikre mer bærekraftige bemanningsløsninger. 
   
• Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester. 
  Leveransen av tjenester påvirkes særlig av at tjenestene er spredt over mange lokasjoner. Selv om avstandene ikke er store, gir en fragmentert tjenesteproduksjon mindre rom for sambruk av fagkompetanse og mer tid brukt på koordinering og logistikk. Dette gjør tjenestene mer kompliserte å organisere og bidrar til økte kostnader. En mer samlet tjenestestruktur ville på sikt kunne gi bedre arbeidsflyt, større fleksibilitet og mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser. 

RISIKO OG UTFORDRINGER FRAMOVVER

• De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet. 
  De største ikke økonomiske risikoene framover knytter seg til fragmentert tjenesteproduksjon og mangel på tilstrekkelig og stabil bemanning. At tjenestene er spredt på mange lokasjoner gjør det krevende å benytte fagkompetanse på tvers og skaper sårbarhet ved uforutsette hendelser. I en krisesituasjon, hvor personell må omdisponeres raskt, kan dette gi betydelig forringelse av tjenestetilbudet og redusert kvalitet i flere ledd. 
  
  Mangelen på kvalifisert personell, særlig i turnus og natt-tjeneste, representerer en økende risiko. Ustabil bemanning påvirker kontinuitet, kompetansebygging og muligheten til å opprettholde forsvarlige tjenester i alle deler av døgnet. Dette kan også øke risikoen for feil, svikt i koordinering og redusert kvalitet i brukerforløpene. 
  
  I tillegg gir endringer i behov, økt kompleksitet i brukergrupper og høyere forventninger fra innbyggere og samarbeidspartnere et større press på tjenestene. Samlet gjør dette tjenesteproduksjonen mer sårbar, og understreker behovet for mer robuste fagmiljøer, sterkere tverrfaglighet og bedre strukturell samling av tjenester over tid. 
   
• Forhold som bør følges opp videre. 
  Det er behov for å tenke nytt og mer radikalt om hvordan tjenestene organiseres og leveres. Fragmentert tjenestestruktur og økende bemanningsutfordringer gjør det nødvendig å ta i bruk teknologi i langt større grad, både for å styrke kvalitet, frigjøre tid og sikre bærekraft. Samtidig må innbyggerne i større grad ta ansvar for egen helse og mestring for å kunne bo trygt hjemme lengst mulig. Dette krever både tydelig forventningsstyring og at kommunen legger til rette for gode verktøy, støtteordninger og forebyggende tiltak. 

OPPSUMMERING

• Hovedbudskap 1: Økende behov og press krever nye løsninger – og investering i kapasitet og struktur 
  
  Kommuneområdet står i økende press knyttet til demens, hjemmetjenester, avlastning og individrettede tjenester. Samtidig utfordres kommunen av bemanningsmangel, kompetanseskifte og en fragmentert tjenestestruktur som gjør driften mer sårbar over tid. For å sikre framtidig bærekraft, må kommunen både ta i bruk nye løsninger, øke graden av velferdsteknologi og støtte innbyggerne i økt egenmestring slik at flere kan bo hjemme lengst mulig. 
  
  Utfordringsbildet gjør det også nødvendig å styrke kapasiteten på flere tjenesteområder i helse og velferd. Framtidens behov innebærer at kommunen må planlegge for utbygging, tilpasning og samlokalisering av tjenester for å skape mer robuste enheter, økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. 
   
• Hovedbudskap 2: Kvalitetsarbeid og samarbeid er solid – men kapasiteten er strukket og dagens struktur holder ikke i lengden 
  
  Tjenestene leverer god kvalitet, og det jobbes systematisk med forbedring, tverrfaglighet og interkommunalt samarbeid. Likevel er kapasitet, rekruttering og dagens tjenestestruktur blant de viktigste risikofaktorene kommunen står overfor. Presset framover tilsier at det ikke lenger er tilstrekkelig å “effektivisere innenfor dagens rammer”. 
  
  For å lykkes med måloppnåelse må kommunen derfor styrke kompetanse, bemanning og kapasitet, samtidig som tjenestene samordnes bedre. Et mer helhetlig og samlokalisert tjenestetilbud vil være nødvendig for å bygge robuste fagmiljøer som tåler økende behov, mer komplekse brukerforløp og et stadig mer krevende oppgavelandskap.