14.2
Samfunn og næring
Kommuneområdet Samfunn og næring
Navnet på kommuneområdet var Plan og tekniske tjenester (etter 1. mai 2025 og til 31.12.2025.)
I løpet av 2025 har sektoren hatt store organisasjonsmessige endringer. Landbruksavdelingen og Kulturavdelingen er fra mai organisert under fellesområdet til Kommunalsjef for Plan og Tekniske tjenester uten egne budsjettansvar. Kirkelig Fellesråd sorterer også under dette rammeområdet.
Følgende tre enheter er organisert under Plan og tekniske tjenester:
- Hustadvika brann og redning
- Tekniske tjenester
- Plan, byggesak og oppmåling
Samfunn og næring – felles
MÅLOPPNÅELSE
- I hvilken grad er de viktigste politiske målene for området nådd?
Fokus for 2025 har vært å få balanse i rammeområdene og implementering av organisasjonsmessige endringer. Merforbruk på bygg og eiendom er stoppet, og det har vært nedtrekk i stillinger for å nå budsjettmål. Endringene som har vært gjennomført i løpet av 2025 har tatt tid å implementere, og det har vært stort fokus på å holde framdrift på byggeprosjektet Eide barneskole, og ha god fremdrift i arbeidet med Kommuneplanens arealdel.
- Eventuelle mål som ikke er nådd, og hovedårsaker på overordnet nivå.
Det lyktes ikke å starte opp med ungdomsklubb i 2025. Hovedårsak er ressurssituasjonen innenfor kultur-området, i tillegg til at det har tatt tid å finne en løsning som er forenelig med kapasitet og kompetanse i ungdomsarbeidet. Flere ulike løsninger har vært vurdert, uten at en har lyktes å komme helt i mål med en fast ordning. Sak om reduksjon av kommunale veger førte ikke til innsparing i vegbudsjett og resulterte i redusert vegvedlikehold for å holde ramme.
TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV
- Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene.
Det har vært krevende å opprettholde omfanget på tjenestene innen kulturområdet i 2025. Tjenestene har tatt lengre tid og omfanget har vært redusert på grunn av færre ressurser. Kirkelig Fellesråd har hatt et krevende år der de har hatt behov for større ramme for å levere tjenestene sine. Det har vært et krevende år der mange har flyttet organisatorisk tilknytning og naturlig avgang har ikke blitt erstattet. Drift av kommunens arealer har vært lavere prioritert på grunn av økonomisk innsparing, men en har unngått å kutte i kritiske områder. Det har vært synlig at kommunen har redusert tjenestenivået. Likevel har en hatt framdrift og rammen i prosjekter som nytt torg på kommunesenteret, Eide barneskole for å nevne noe. - Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer.
Innbyggerne har gitt tilbakemelding om at vegdrift har vært redusert i 2025. En har prioritert trafikksikkerhetsmessige forhold og det har ikke vært hendelser knyttet til dette forholdet. - Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger.
Det er uheldig at en ikke har kommet i gang med ungdomsklubb i 2025. Det er også uheldig at vegdrifta nå er så knapp at en ikke får gjort ønskede tiltak for kantslått og oppgraderinger.
KAPASITET OG ETTERSPØRSEL
- Endringer i behov, volum eller press i tjenestene.
Frivillig innsats er limet i samfunnet. Nedbemanning og reduksjon i tjenesteleveranse innenfor området kultur medfører større forventningsgap i et område som en skulle ønske å styrke. Reduksjoner i form av nedbemanning innenfor tekniske tjenester, medfører også større press og høyere krav til de som er igjen og skal drifte anlegg og bygg. Vedlikeholdsetterslepet blir større og det er behov for å systematisere og digitalisere drifta i større grad. - Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter.
Organisatoriske endringer må få sette seg ute i enhetene og avdelingene før en kan evaluere. Det er nå en større samhandling mellom tjenesteområder på en rekke områder, for eksempel innen offentlige bygg og vedlikehold. Det er behov for å øke digitalisering for å demme opp for kapasitetsutfordringer innen enkelte områder, og en er samlet sett svært lavt bemannet administrativt som medfører færre tjenester og lengre saksbehandlingstid.
PERSONELL OG KOMPETANSE
- Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse.
Kutt i kurs og konferanse, sammen med reduksjon av ansatte har ført til at det er behov for kompetanse og rekruttering innenfor samfunnsområdet framover. Det er behov for å bruke tid til å etablere gode arbeidsmiljø innen de nye organisasjonsendringene som er gjennomførte og få avdelingene til å fungere optimalt. Det er også viktig å få til en bærekraftig avdeling innenfor kulturområdet. - Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester.
Vedlikeholdsetterslepet øker, og det er krevende å ta store kutt uten å gjøre strukturelle endringer. Ostehøvelkutt er en svært krevende måte å drifte vedlikeholdsbudsjetter på.
RISIKO OG UTFORDRINGER FREMOVER
- De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet.
Det er enkelte fagområder som allerede merker at det blir knapphet på kompetanse og ressurser. Innen kort tid vil mange kommuneområder ha mindre fagmiljø. Det at vi blir færre i yrkesaktiv alder tvinger kommunen til å tenke mer samhandling, strukturelle grep og regionale samarbeid i tillegg til økt bruk av digitale verktøy. - Forhold som bør følges opp videre.
Samarbeid med nabokommuner om enkelte tjenestesamarbeid.
OPPSUMMERING
- 1–2 korte hovedbudskap om status og utvikling for rammeområdet.
Økt satsing på digitale verktøy/strukturer og tjenestesamarbeid mellom kommuner blir svært sentralt. Strukturelle endringer for å øke effektivitet og beholde kvalitet er nødvendig.
MÅLOPPNÅELSE
- I hvilken grad er de viktigste politiske målene for området nådd?
Fokus for 2025 har vært å få balanse i rammeområdene og implementering av organisasjonsmessige endringer. Merforbruk på bygg og eiendom er stoppet, og det har vært nedtrekk i stillinger for å nå budsjettmål. Endringene som har vært gjennomført i løpet av 2025 har tatt tid å implementere, og det har vært stort fokus på å holde framdrift på byggeprosjektet Eide barneskole, og ha god fremdrift i arbeidet med Kommuneplanens arealdel.
- Eventuelle mål som ikke er nådd, og hovedårsaker på overordnet nivå.
Det lyktes ikke å starte opp med ungdomsklubb i 2025. Hovedårsak er ressurssituasjonen innenfor kultur-området, i tillegg til at det har tatt tid å finne en løsning som er forenelig med kapasitet og kompetanse i ungdomsarbeidet. Flere ulike løsninger har vært vurdert, uten at en har lyktes å komme helt i mål med en fast ordning. Sak om reduksjon av kommunale veger førte ikke til innsparing i vegbudsjett og resulterte i redusert vegvedlikehold for å holde ramme.
TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV
- Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene.
Det har vært krevende å opprettholde omfanget på tjenestene innen kulturområdet i 2025. Tjenestene har tatt lengre tid og omfanget har vært redusert på grunn av færre ressurser. Kirkelig Fellesråd har hatt et krevende år der de har hatt behov for større ramme for å levere tjenestene sine. Det har vært et krevende år der mange har flyttet organisatorisk tilknytning og naturlig avgang har ikke blitt erstattet. Drift av kommunens arealer har vært lavere prioritert på grunn av økonomisk innsparing, men en har unngått å kutte i kritiske områder. Det har vært synlig at kommunen har redusert tjenestenivået. Likevel har en hatt framdrift og rammen i prosjekter som nytt torg på kommunesenteret, Eide barneskole for å nevne noe. - Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer.
Innbyggerne har gitt tilbakemelding om at vegdrift har vært redusert i 2025. En har prioritert trafikksikkerhetsmessige forhold og det har ikke vært hendelser knyttet til dette forholdet. - Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger.
Det er uheldig at en ikke har kommet i gang med ungdomsklubb i 2025. Det er også uheldig at vegdrifta nå er så knapp at en ikke får gjort ønskede tiltak for kantslått og oppgraderinger.
KAPASITET OG ETTERSPØRSEL
- Endringer i behov, volum eller press i tjenestene.
Frivillig innsats er limet i samfunnet. Nedbemanning og reduksjon i tjenesteleveranse innenfor området kultur medfører større forventningsgap i et område som en skulle ønske å styrke. Reduksjoner i form av nedbemanning innenfor tekniske tjenester, medfører også større press og høyere krav til de som er igjen og skal drifte anlegg og bygg. Vedlikeholdsetterslepet blir større og det er behov for å systematisere og digitalisere drifta i større grad. - Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter.
Organisatoriske endringer må få sette seg ute i enhetene og avdelingene før en kan evaluere. Det er nå en større samhandling mellom tjenesteområder på en rekke områder, for eksempel innen offentlige bygg og vedlikehold. Det er behov for å øke digitalisering for å demme opp for kapasitetsutfordringer innen enkelte områder, og en er samlet sett svært lavt bemannet administrativt som medfører færre tjenester og lengre saksbehandlingstid.
PERSONELL OG KOMPETANSE
- Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse.
Kutt i kurs og konferanse, sammen med reduksjon av ansatte har ført til at det er behov for kompetanse og rekruttering innenfor samfunnsområdet framover. Det er behov for å bruke tid til å etablere gode arbeidsmiljø innen de nye organisasjonsendringene som er gjennomførte og få avdelingene til å fungere optimalt. Det er også viktig å få til en bærekraftig avdeling innenfor kulturområdet. - Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester.
Vedlikeholdsetterslepet øker, og det er krevende å ta store kutt uten å gjøre strukturelle endringer. Ostehøvelkutt er en svært krevende måte å drifte vedlikeholdsbudsjetter på.
RISIKO OG UTFORDRINGER FREMOVER
- De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet.
Det er enkelte fagområder som allerede merker at det blir knapphet på kompetanse og ressurser. Innen kort tid vil mange kommuneområder ha mindre fagmiljø. Det at vi blir færre i yrkesaktiv alder tvinger kommunen til å tenke mer samhandling, strukturelle grep og regionale samarbeid i tillegg til økt bruk av digitale verktøy. - Forhold som bør følges opp videre.
Samarbeid med nabokommuner om enkelte tjenestesamarbeid.
OPPSUMMERING
- 1–2 korte hovedbudskap om status og utvikling for rammeområdet.
Økt satsing på digitale verktøy/strukturer og tjenestesamarbeid mellom kommuner blir svært sentralt. Strukturelle endringer for å øke effektivitet og beholde kvalitet er nødvendig.